Sankthans Quiz

Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før St. Hans dag (24. juni). Dette er den tradisjonelle feiringen av årets lyseste natt i Norge.

Sankthans er oppkalt etter Johannes Døperen (Johannes Baptista). Ifølge kristelig tradisjon ble han født seks måneder før Jesus, rundt denne tiden på året.

Jonsoknatten er det tradisjonelle norske navnet for sankthansnatten. 'Jonsok' kommer av 'Johannes' vigilie'.

Den mest kjente tradisjonen er å tenne sankthansbal (bonfires) langs kysten og på høyder. Dette symboliserer lys over mørke og driver bort onde ånder.

Oslo har rundt 19 timer dagslys på sankthansaften. Nord i Norge har midnattsol, mens sør i Norge har noen timer mørke.

Johannesurt (hypericum) blomstrer rundt sankthans og har gult blomster. Tradisjonen sier at den har magiske egenskaper og beskytter mot onde ånder.

I folketroen skjedde mye overnaturlig på sankthansnatten: trollene kom ut, urter fikk magiske krefter, og hekser fløy til Bloksberg for å møtes.

Før kristendommen feiret nordmenn solhverv/sommersolfest med forskjellige navn som midsommer og litha. Kristendommen overtok og christianiserte feiringen.

Danmark har svært like sankthans-tradisjoner som Norge, med sankthansbal og felles skål. Sverige feirer midsommer, men på en litt annen måte.

Nordahl Griegs 'Sankthanskveld' er den tradisjonelle sangen som synges ved sankthansbal: 'Sankthans, sankthans, kom alle og dans...'

Midnattsol kan sees i Nord-Norge fra slutten av mai til slutten av juli, avhengig av hvor langt nord du er. Sankthans er omtrent midt i denne perioden.

Sankthansbal bygges tradisjonelt av alle tilgjengelige brennbare materialer: gamle møbler, kvister, aviser, og annet man vil kvitte seg med.

Sankthansbal plasseres ved sjøen for sikkerhet (vann nær), for at sjøfolk skal se dem som navigasjonshjelp, og for tradisjon fra gammel tid.

Det er ingen spesifikk tradisjonell drikke for sankthans. Folk drikker øl, akevitt eller andre alkoholholdige drikker etter preferanse og region.

Det finnes ingen kjent TV-serie spesifikt dedikert til sankthans, selv om tradisjonene ofte vises i norske filmer og serier som bakgrunn.

Moderne sankthans-tradisjoner etablerte seg på 1700-tallet, da kristne tradisjoner blandet seg med eldre hedenske solhverv-ritualer.

Sankthans feires rundt sommersolfest (21. juni), som er årets lengste dag og solhverv når solen er høyest på himmelen.

Det er ingen spesifikk tradisjonell sankthans-mat. Folk griller ofte, spiser fisk eller andre sommermåltider, avhengig av region og familie-tradisjoner.

I kristen tradisjon symboliserer sankthansbal Johannes Døperens ild, lys over mørke, og åndelig renselse og fornyelse.

Sankthans feires spektakulært langs hele Norges kyst med hundrevis av bal som lyser opp natten. Ålesund er spesielt kjent for sine mange bal.

Best sankthans-vær er klar himmel for å se bålene, litt vind for å hjelpe ilden, og tørrvær for sikkerhet og komfort.

Gamle tradisjoner inkluderte å samle magiske urter, bade i dugg for skjønnhet og helse, og gå i religiøse prosessjoner før bal-tenningen.

Det tennes over 1000 sankthansbal i Norge hvert år, fra små lokale bal til store spektakulære arrangementer langs hele kysten.

Moderne utfordringer inkluderer miljøhensyn (hva som brennes), sikkerhet rundt bålene, og brannfare i tørre perioder.

Sankthans fortsetter fordi det representerer tradisjon og fellesskap, markerer sommerens høydepunkt, og er et viktig sosialt arrangement som bringer lokalsamfunn sammen.